Bikejoring er en barmarkssport innen hundekjøring der en syklist blir trukket av en eller to hunder som er koblet til sykkelen gjennom en støtdempende taulina og en spesialisert sykkelantenne — en fjærbelastet arm montert på forgaffelen som holder lina unna forhjulet for å forhindre sammenfiltring.
Sporten utøves vanligvis på grusstier, skogsbilveier og grusveier i tørre eller kjølige perioder når det ikke er snø. Hundene bruker en trekkesele og løper foran sykkelen, og reagerer på retningsbestemte stemmekommandoer. Rytteren trår i pedalene for å hjelpe til på oppoverbakker og kontrollerer hastigheten med bremsene på nedoverbakker, noe som gjør det til et samarbeid mellom menneske og hund.
Konkurransemessige bikejøringløp varierer fra korte sprinter på 3 til 5 kilometer til lengre utholdenhetsløyper. Sporten er nært beslektet med canicross og hundescootering, og mange mushere trener på tvers av alle tre barmarksdisiplinene. Terrengsykkelferdigheter og pålitelig stemmekontroll over hunden er begge essensielle for trygg og morsom bikejoring.